Fra glamorøs tilværelse til drivved-lykke...

Det var mandag morgen. Jeg og glamour hadde lenge vært gode venner, men den siste tiden var forholdet begynt å skrante. Jeg kjente at jeg måtte gjøre noe med dette. Glamour måtte ut.



En halvtime senere lå glamour i plastikkposer og jeg hadde en ren vegg. Jeg begynte å male på veggen i en mørkere gråfarge. Rygget bakover og ristet på hodet. - Ikke fint, sa jeg til meg selv. -Kjedelig. Faktisk så kjedelig at glamour nesten var fin i forhold.

Jeg hadde tidligere i uken kontaktet Storeys for å høre om den fineste drivved-tapeten var å oppdrive i min nærhet. Jeg hadde kanskje tenkt å tapetsere et skap, men nå begynte min geniale hjerne å produsere tanker om hele stueveggen. Storeys svarte meg at anonym malerbutikk hadde fått den inn. Jeg ringte anonym malerbutikk. Damen-som-aldri-sover-nok-om-natten tar telefonen. - Hei, jeg lurte på om dere har Storeys sin drivved-tapet i butikken slik at jeg kan begynne å tapetsere i dag?
Damen-som-ikke-sover-nok-om-natten svarer snurt - Nei, det har vi ikke, du må bestille.
- Ja, men jeg VET dere har den i butikken, jeg har nemlig kontaktet Storeys! Kan du dobbeltsjekke for meg?
- Javel, får vel gjøre det da. Jeg tenker høyt inni meg at damen-som-ikke-sover-nok-om-natten trenger hjelp til hvordan behandle kunder. Damen-som-ikke-sover-nok-om-natten kommer tilbake til telefonen og sier - Ja, vi har den.
Jeg takker så meget, bare for å gjøre damen-som-ikke-sover-nok-om-natten litt blidere. Hun gir meg en skyhøy pris, og jeg håper hun tar feil. Jeg ankommer butikken og mannen-som-absolutt-sover-nok-om-natten forteller meg en mye billigere pris. Puh... Jeg handler heller hos mannen-som-sover-nok-om-natten og kvitrer freidig ut av butikken.

Jeg kommer hjem. Smeller opp tapeten på tre timer (nøysommelig flott arbeid altså) mens jeg skravler med tilskuer-venninne i sofa. Hun måper. Jeg måper. Vakkert. Meget vakkert.

Jeg er ferdig nøyaktig kl 16.05., rydder vekk det minst barnevennlige og løper til kjøkkenet. Kjemmer håret og står blidt i døren og venter på min mann. -Hei! Middagen er klar!
Mann-hvor-heldig-han-er ankommer stuen og måper. Han også. Han måper ikke av sjokk over hva fruen har gjort, heller at fruen faktisk har gjort dette helt alene og blitt ferdig før han kommer hjem. Det betyr mindre arbeid på han og mer lykkelig mann.

En god ting kan aldri nevnes for mange ganger: Mannen er fornøyd. Og jeg? Jeg er forelsket! Jeg ser på tapeten hele tiden og tror jeg har vunnet i lotto. Jeg synes den er nydelig og satte prikken over i-en. I dag tapetserte jeg også TV-skapet. Den var før tilført glamour, som nå måtte vike for en røffere tilværelse.

Og den digitale dekoderen? Den har fått seg en runde den også. Ikke på sidene eller under, slik at den får nok luft. Kun øverst, så har jeg i tillegg skjært ut det viktigste med tapetkniv. Før hadde jeg laget en boks som jeg kledde i tapet, denne gangen mye mer diskrét, fin og ikke minst ikke brannfarlig.

Jeg må igjen si meg ufattelig fornøyd. Mye mer enn forventet. Jeg vil takke Storeys og drivved-kolleksjonen. Vil også takke både damen-som-ikke-sover-nok-om-natten og mannen-som-absolutt-sover-nok-om-natten. Videre vil jeg takke husbonden som virkelig holder ut min kreative påfunn og i tillegg roser meg! Makan til mann. Smask til deg. Så, hva synes du? :) Ha en fortreffelig dag!